25.11.2006: Nesten litt inaktiv

Det har gått så lang tid. Nesten blitt heilt tørrlagt dinna bloggen. Men eg lovte vell folk at eg skulle skrive et innlegg når eg fikk internett og leilighet i orden igjen, etter at eg hadde reist heim igjen til Stavanger.
No har det riktignok vert i orden ei stund, men det har liksom vert litt ork å styre med det og...

Da vi ankom Stavanger, eller. Eg kom til Stavanger. Erlend drog til Trønderstaden. Så flytta eg midlertidig inn i leiligheten til Erling og Anneli (lillebror og kjæresten hans). Di hadde nemli kjøpt og overtatt leilighet mens vi va i NY. Der va eg i nåken daga, heilt til Erlend plutseli kom ned igjen. Da flytta vi inn på annekset til Frode og Torgunn, som ikkje va regulert for bolig, og dermed mangla tv, internett, ventilasjon, plass å spise. Der va et kjøkken, men ingen plass å spise maten vi lagde. Vi bodde der i ca tre måna (til den 12. oktober), og spiste ikkje et einaste måltid sittande. Med tanke på at vi totalt bare lagde TO middaga sjøl di fire ukene vi va i statane, va d kanskje ikkje så rart at vi fortsatte tradisjonen med å spise ute nesten kver dag mens vi bodde på annekset og... Men vi fikk jo på sett og vis råd til det og, siden vi ikkje egentli betalte nåke husleige...

Hos Frode og Torgunn va d maling/oppussing av utsida på hovudbygget som va førsteprioritet i høst. Vi fikk prøve oss litt på å hjelpe til. Kor mykje hjelp vi faktisk va gjenstår no dog å se... Blir spennande til våren...
Eg og Erlend oppdagde tidlig på høsten at SiSBolig dreiv å bygde studentboliga på Strømsteinen. Det fikk vi lyst å vere med på å bo i, så planen for høsten blei etterkvert å bo i annekset, trass i dårlig luft og trangt og trasig til leilighetane (som gamleleiligheten min på Verven 2 og ligge ved Badedammen) va ferdige.
På bildet til høgre ser dåkke Erlend og Marit (svigermor:)) mens vi e på en befaring på nede på Strømsteinen, og drømme om kors framtida vil kunne bli i en sånn leilighet:)

Etter kvert fikk vi lønn for velvilje og tålmodighet, og no bor vi i en 2-roms, med bare sjø som utsikt, gratis strøm og internettforbruk og byen på andre sida av huset. Ikkje så veldi mykje å klage på, med andre ord, bortsett fra at det ikkje e parkett her, som lovt... hrmpf... Artikkel i Stavanger Aftenblad (trykk her) (men prisane opplyst stemme altså ikkje). Uansett. Bildet av leiligheten som dinna fyren står i e en leilighet som e identisk med vår. Utsikten inkludert. Bare forbanna synd at d ikkje e lov å male di stygge listene kvite. Skjønna ikkje ka som får folk til å ansette sånne konservative gnoma til å planlegge interiør...

Tilbake i tid...

Vi va i New York:) Og det va fantastisk! Eg har funne ut meir om ho Miki-læreren som eg fortalte at eg likte så godt. Ho kjente jo Andreas, og Andreas fortalte meg at ho faktisk var stjerne. Lite ante eg. Men så tok eg en tur på Martha Graham sine heimeside, med skjerpa blikk og fant til min store overraskelse ut at ja, ho må vere stjerne! Det e jo bilde av ho over alt! Navnet hennes e Miki Orihara, og på fotografen John Deane si heimeside e der mange bilda av ho og kompaniet til Martha Graham.
For å få navnene i orden så hadde vi og lærerane Marianne Bachmann, fra Danmark (på Elementary Level), og ho vi hadde første uka heite Armgard von Bardeleben (til høgre på bilde til venstre). Ho va egentlig tysk, men hadde ikkje vert der så masse. Kameraten vår Christian som eg møtte på klasse hadde hatt ho masse i Tyskland, og fikk bo i leiligheten hennes mens han va i NewYork. Vi fikk komme på overnattingsbesøk der en gang. Ho hadde en kjempeleilighet på Upper Westside. Marianne Bachmann har eg ikkje bilde av, men ho kjente altså andreas, og holdt elementary class. Det va veldi annerledes enn intermediate. Det gikk SÅÅÅ sakte. Men det va skikkelig bra, for ho forklarte så masse og så grundig og detaljert. Men ulempen va gjerne at man ofte spennte seg eller holdt div muskla så masse at man fikk litt krampa og sånn, og det gjorde det litt vanskeli å jobbe med enkelte ting. Neste gang eg reise til New York vil eg ta både Intermediate og Elementary samtidig med en gang. Evt Elementary først og Intermediate seinare. Og så vil eg gjøre Cunningham i tillegg. Det va så gøy!

På Cunninghamskolen blei eg som eg har sagt tatt veldig godt imot. Når eg (og Erlend som va med meg stort sett alltid, og eg tok med meg Torfinn og en tur så han kunne få se korleis d va der) ankom i resepsjonen pleide som regel læreren som eg møtte først og resepsjonisten å si ting som "e det ikkje nordmennene våre?" og sånne ting. Følte oss veldi velkommen da:)
Læreren som tok først imot oss og som vi hadde åpen Elementary Class med (Erlend var med! og det var kjekt:)) heite Mary Lisa Burns, og ho kunne og huske Andreas. Ho hadde eg og Back-exercises med, som va en slags pilateslignande floorbarredanseklasse alle cunningham-studenta va anbefallt å ta. (bilde av ho til venstre)
På Cunninghamskolen hadde eg klasse sammen med Penelope Thomas, som va fra Canada og satt i resepsjonen på skolen. Ho var student på ett av di åpne internasjonale programmene skolen tilbyr, og kom med mange verdifulle tips om ka eg kunne gjøre for å få meg en skoleplass på skolen eg ønskte i New York. Det va nesten så det virka som ho ville at eg skulle søke på Cunninghamskolen. (bilde av ho til venstre)
En til lærer som vi hadde va Jeff Moen. Han hadde eg 3-4 ganga. Va veldi kjekt. Spesiell fyr, men lærte ganske masse i timane hans. (bilde til venstre) Han prata med meg etter klasse og fortalte meg synspunkta på ka han syns va mine sterke og svake sider, og ka eg burde fokusere på no som danser, og ka eg burde fokusere på etter kvert. Hyggelig gjort:)
(bildene e fra www.merce.org)

I Ettertid...

I ettertid har eg huska stadig fleire og fleire ting som vi lærte eller som eg tenkte i New York. Når vi har klasse med Andreas blir eg stadig påminnt detalja som f.eks Miki sa. Eller eg blir forvirra fordi eg blanda nåke eg ikkje heilt huska. Hoho. Det skal ikkje vere lett. Men eg føle at bare det å få komme til et sted der di hadde guttedansara i tillegg til meg. Vil-bli-proffe og ufattelig flinke menn som tok klasse samtidig som meg, det va kjekt. Og som va minst like kjekt va det når guttane fra Advanced tok drop in klasse sammen med oss på Intermediate. Tror kanskje di gjorde det med hensikten at vi skulle observere di. Og Gud kor inspirerande. Når vi gjør store hopp og lignande ting over golvet med Andreas ser eg stort sett for meg dissa svære dansarane fra New York som nermast flaug over golvet, mens eg prøva å gjøre det samme, her i Stavanger. En av di som tok Advanced Class skulle starte i kompaniet fra høsten av, og no har han tydeligvis gjort det. Det står i alle fall det på John Deane si heimeside, som e fotograf for Grahamkompaniet. Navnet hans va Lloyd Knight, og han va veldi hyggelig. Og han va ufattelig å se på når han dansa. Rett og slett en gud på dansegolvet.

I Andreas sine tima begynne eg å føle at eg har utvikla meg. Utrolig deili å føle det, og utrolig deilig å kunne si det. Eg meina ikkje at eg har blitt så græla go, bare at utvikling har skjedd, og eg har fått en økt forståelse. Sånn sett har New Yorkturen vore verdt ALLE pengane. Og det har den jo forsåvidt virkelig vert. Eg elska New York. Synes Grahamteknikk e nåke av d kjekkaste man kan gjøre. Det gjør meg sliten på en måte eg lika. Å vere sliten i en ballettklasse e trøttande og trist, men sliten i grahamklasse e litt tilfredsstillande på en måte.
Og så har eg blitt dødsgo på barrelturns. I alle fall ville Andreas at eg skulle vise klassen. Det må jo i alle fall bety at eg har fått til ett eller anna. Eg syns barrelturns e dødskjekt å gjøre og:) men d ska lite til for å ødelegge heile greia.

Eg drømme minst ei natt i uka at eg flytta tilbake til New York. Som regel drømme eg at eg har flytta dit for å jobbe som danser, men av og til drømme eg opp igjen sommaren 2006. Eg veit ikkje ka som virka best. Samtlige filma eg har sett på kino utenom Sønner i høst har hatt handlingen sin i New York. Eg nevne New York i nesten alle samtala eg føra. Spesielt på skolen. Eg høre på sanga som handla om, eller nevne, New York, som en del av låtane til Rufus Wainwright, The Art Teacher, 14th Street, I Don't Know What It Is og Chelsea Morning med Joni Mitchell. I Love New York med Madonna!!! Santa Fe og Out Tonight fra Rent.
Det e så mange sanga som minne meg om New York. Nesten alle låtane på mp3spilleren min har nåke med New York å gjøre.